Rollene:
Johan, en københavnsk dreng.
Hans onkler:
- Zacharias Güldenthal, bokhandler.
- Tobias Güldenthal, Johans fosterfar.
- Prometevs, dikterkonge
- Den kloke mann
Bagateller:
- Polemikkel Poetikkel
- Vehikkel
- Estetikkel
- Flere poetikler, polemikler, vehikler og estetikler.
Andre:
- En fisker.
- En skipper.
- En papegøye ved navn Johan.
- En italiener.
Handling
Den københavnske drengen Johan må tilbringe sankthansaftens natt utendørs fordi han har vært uskikkelig. Han er en lømmel uten sidesykke; han elsker å ta livet av uskyldige dyr, ødelegge servise og slå moren sin m.m. I raseri river han opp blomstene i bedet og sovner oppå dem, bedøvet av blomsterduften. Alvene, som er ute denne natta, fanger opp sjelen hans og lokker den inn i en papegøye som Johan har plukket fjærene av. Der må sjelen være til Johan har forbedret seg. Hvis ikke det skjer, har alvene mer i bakhånd.
Snart finner vi Johan som usedvanlig talefør, men plaprende, papegøye i huset hos onkel Tobias Güldenthal, som gir ham bort til dikterhøvdingen Promethevs – en parodi på den eldre Oehlenschläger. (Etter sigende ble Oehlenschläger nokså selvopptatt med årene.) Her må den stakkars papegøyen finne seg i at dikteren leser opp sine verker for ham om og om igjen, til den ikke orker mer. Til slutt går også dikteren trøtt og vil heller lese for sitt eget portrett, mens papegøyen ender opp i bokhandelen til onkel Zacharias. Derfra blir han så sendt til Norge som bokhandler.
I Norge grunnlegger han en avdeling av den danske bokhandel og blir nærmest adoptert av Polemikkel Poetikkel og vennene hans (Welhaven og troppistene). Han er spesielt velsett fordi han er dansk, og Papegøien lar seg forføre til å delta i sladrekampanjene mot Siful. Polemikkel og hans etterplaprere gjør bokhandelen til fast møtested, og de bruker mesteparten av sin tid på å rakke ned på Siful og hans produkter. Etterhvert går det så bra for Johan at han gjerne vil være «prinsipal selv», og river seg løs fra den danske hovedbokhandelen. På et tidspunkt dukker også Prometheus opp i Kristiania og blir dyrket av kretsen rundt Polemikkel og Johan Papendal. På en tur Johan og Polemikkel tar til den botaniske hagen på Tøyen, får Siful og alvene anledning til å avsløre papegøyen.
Papegøyen må nå selge seg til en trupp omreisende italienere og havner i utkanten av alvenes skog i Danmark. Polemikkel Poetikkel har fulgt etter til Danmark, og da han akkurat har fått publisert et større dikt i en dansk avis (Norges Dæmring?), oppsøker han Onkel Tobias, som kaster ham ut fordi han «har skjelt sitFædrelandud» . Selv synes Polemikkel Poetikkel at han har opptrådt rosverdig, noe fornuftige dansker som Onkel Tobias, tar avstand fra. Det er altså ikke Danmark og alt dansk som sådan som farsen kritiserer, men den såkalte «danomani» som ble praktisert i visse kretser i Norge.
Alvene, som først hadde puttet Johans sjel inn i en papegøye, flytter den nå nedover på skapningsstigen. Siden den ikke har forbedret seg det grann, må den inn i en tordivels trange hjerne. Polemikkel finner tordivelen og river beina av den, slik Johan tok livet av en tordivel i begynnelsen av stykket. Da innser Johan, nå som tordivel, omsider sine feil, og formaner Polemikkel til å forbedre seg. Men det ser ikke ut til at Polemikkel har øre for hans oppfordring.
Da Johan endelig våkner som seg selv, er han blitt et annet og bedre menneske, og uttaler stykkets moral: “Hvilken Drøm, som disse duftende Blomster maa have indaandet mig! Alfer, Papegøie, Oldenborre, Polemikkel eller hvad han hedte – alt en Drøm. Vel! men jeg vil huske Moralen: ikke ærgrefornuftigfe gode Mennesker, ikke sladdre, ikke lyve, ikke være slem Dreng, ikke ødelegge Blomster, ikke pine Sommerfugle, ikke tirge Alfer, Poeter eller Trolde, ikke være forfængelig, skadefroe og ondskabsfuld, ikke holde mig til Poetikler eller Æsthetikler, ikke være Boghandler, naar jeg er en Dreng, og aldrig glemme Papegøien”