Studier og gjenombrudd
I 1825 begynte han å studere ved Det kongelige Frederiks Universitet. Fra 1826 til 1829 studerte han teologi sammen med Peder Bjørnson. Han var aktiv i studentpolitikk og kulturlivet. Wergeland redigerte i flere perioder Det Norske Studentersamfunds håndskrevne avis, og han engasjerte seg i arbeidet for feiring av 17. mai. I studentårene skrev han flere skuespill og dikt.
Debuten og ungdommstiden
I 1827 kom hans debut som dramatiker med farsen Ah! I 1829 fulgte lyrikerdebuten med samlingen Digte. Første Ring. Sistnevnte regnes gjerne som hans egentlige debut som forfatter.
I denne perioden var Wergeland gjennom flere svermerier. Han hadde allerede vært forelska i Ida Haffner fra Eidsvoll. I 1825 traff han Emilie Selmer på et juleball, og svermet en tid for henne. Neste jul traff han en ny flamme, Hulda Malthe. Wergeland fridde allerede i januar 1827, men hun avslo. I sin fortvilelse etter at nok et frieri til Hulda Malthe ble avvist sommeren 1827 kastet han seg ut fra ei høy låvebru og ble skadet. Han ga likevel ikke opp der og da, først i juli 1828 ga han opp etter et tredje avslag. Han kom til hektene igjen, og i september samme år fridde han til Elise Wolff fra Nedre Blindern. Han skal også ha fridd til Albertine Tønsager, datter av stortingsmann Lars Tønsager.
Folkeopplysningen og hans milde revolusjonære iver
Wergeland var opptatt av de fattiges sak, og på bygdene på Romerike og rundt Mjøsa snakket mange godt om ham på grunn av velferdsarbeidet han hadde lagt grunnen for. I februar 1830 fikk han Selskabet for Norges Vel til å gi ut det første i en serie hefter til folkeopplysningens fremme. Serien ble kalt For Almuen, og Wergeland delte egenhendig ut eksemplarer til prester på Romerike og i Aker. Han fikk også sendt eksemplarer til bygdene på Toten og i Solør. Det neste heftet i serien nådde helt til Vang i Valdres.
1830 reiste han sammen med faren og søsteren Camilla til Stockholm, og året etter reiste han til England og Frankrike. I Paris fikk han oppleve etterdønningene etter Julirevolusjonen året før. Han beundret mange av idealene fra den franske revolusjon, og ble inspirert av dette besøket. Wergelands revolusjonære iver var av nokså moderat sort, men han engasjerte seg i en rekke samfunnsspørsmål.
1830-årene oppstod en av norsk litteraturhistories mest kjente strider mellom Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. Både far og sønn Wergeland var involvert i flere feider mot Welhaven.
1833var han gammel nok til å søke embete, og tok teologi praktikum. Han søkte på flere prestestillinger, men fikk ingen. Vinteren 1833–1844 underviste han bondegutter på Romerike gratis; flere av disse elevene ble senere aktive deltagere i samfunnslivet. Sommeren og høsten 1834 vikarierte han for sin far på Eidsvoll mens faren og søsteren igjen var i utlandet.
1833 den 17. mai holdt han den første offentlige 17. mai-talen i Christiania. Dette skjedde i forbindelse med avdukingen av Krohgstøtten, monumentet over Christian Krohg som var kjent blant