Digte Første Ring

Første diktsamling

Digte. Første Ring er Henrik Wergelands første diktsamling, som ble gitt ut 21. august 1829.Kjærlighetsdiktene til idealkvinnen Stella, dominerer samlingen. Det sentrale Stelladiktet er et helt lite syngespill, «En Sangfuld Sommermorgen paaSkreya». Det kaster lys over Stellaskikkelsens forvandlinger og utviklingen i Stellakjærligheten.

Til Stella

Samlingen begynner og slutter med to dikt som begge bærer tittelen «Til Stella». Det første fungerer som prolog til hele samlingen, forteller om de emner den diktende sjel er opptatt av og presenterer de ulike dikt i samlingen i kosmiske bilder. Dikteren ber Stella om å velsigne hans skaperverk: «sign min Harpes Bliv!» Det siste fungerer som epilog, og skildrer diktersjelens og Stellas fart gjennom rummet, og slutter med sjelens bryllup med den himmelske Stella, som nå settes på linje med, eller litt over, kvinneskikkelser som andre diktere har besunget. Både i prologen og epilogen er Stellas funksjon som muse åpenbar.

Også i dikt som tilsynelatende ikke er Stelladikt, kan Stella forekomme, som f.eks. i «Napoleon», som viser hvor langt den «mystisk-filosofiske åndelæren» er kommet. En del dikt kan være adressert til venner, kongelige personer eller ha et tydelig nasjonalt-politisk innhold. Felles for de fleste er at de gir et innblikk i Wergelands platonsk-romantiske orientering. «I Tordenen» peker fram mot dikt med religiøs toleranse som tema, som f.eks. «De tre» i Jøden (1842). Samlingen bærer preg av å være blitt til parallelt med verdensdiktet Skabelsen, Mennesket og Messias, og det går mange linjer mellom de to arbeidene. Prologen til verdensdiktet er f.eks. et stort Stelladikt.

Wergelandtrokeen

Diktene er gjerne skrevet i en fri stil med skiftende rim- og rytmemønster, og av og til uten rim. Stilen kan virke modernistisk. For samtidens lesere som ikke var vant til slikt, kunne den være tung å svelge (jf. artiklene Romantikken og Konflikten mellom Wergeland og Welhaven).

Med Wergelandtrokeen siktes det til rapsodiske dikt med fire takter i hver linje og trokeisk rytme, mye versbinding og fri rimstilling, av og til med innskudd av to-taktslinjer. Wergeland brukte formen med stor virtuositet. Jf. f.eks. «Følg Kaldet» fra 1844, der man også finner innslag av fint plasserte to-taktslinjer. Litteratur om Digte. Første Ring, se Henrik Wergeland

Eksempler på den såkalte «Wergelandtrokeen» finner vi i dikt som «Min lille Kanin» og i epilogen. Noen linjer fra sistnevnte viser hvordan f.eks. rimstilling og lydkvaliteter (den hyppige forekomsten av s-lyden), kan understreke innholdet. De tette rimene fast, Hast, brast og hvast med den gjentatte s-lyden, skaper inntrykk av fart og flukt gjennom rommet:

Fra «Til Stella» II

Stella, se dig ei tilbage!

klyng dig fast, jeg flyer med Hast!

Hvert vortAandedrag er Dage.

Se de vide Skranker brast!

Hør, hvor Verdner suse hvast!

Se, der udafGodehedsDybet,

hvirvlesVerdner, Aander, Krybet.

Aanderkjæmpe kun for Freden,

Krybet kun for Evigheden.