Wergelands liv og diktning har en virkningshistorie som er omfattende og uoverskuelig. Han stod fram i en gjæringstid for Norge. Hans diktning står i en særstilling i norsk litteratur. Poesien bryter også rett som det er fram i dramatikk og prosaarbeider. Wergelands diktning har filosofiske og religiøse trekk.
Fredrik Paasche skriver i Norsk litteraturhistorie: «Shakespeares billed-sprog er ikke så rigt som hans, de norrøne skalders ikke så levende.» Den danske litteraturforsker Aage Kabell omtaler ham som «Norges eller Nordens største dikter». Wergeland har vært sammenliknet med diktere som Byron, Pusjkin og Victor Hugo. Av hvem? Jo, av Peter Jonas Collett, som tilhørte Welhaven-leiren, og gjerne videreformidlet dens synspunkter på Wergeland, skrev på 1830-tallet: «Wergelands Værker vil leve, naar mange af de følgende Slægterere i sine Grave; man vil bruge ham som et Lexicon, som en uudtørrelig Cisterne, der kan bringe en Palmelund til at spire og voxe.»
Sigmund Skard uttrykker det på denne måten: Biografien hans er full av deisnodigaste tverrkast og bukkesprang; slik er noeingong geniet.
I sin erindringsbok I de lange Nætter karakteriserer Camilla Collett broren på denne måten: «Kan et Digterliv beregnes efter Længden? Silkeormens længste Tilværelse er nogleMaaneder, da bliver den Sommerfugl og dør. Men i den Tid har den spundet tusende Miglier Silke og født tusende Spirer til et nyt Liv. Som Digter har Henrik levet fuldt, rigt og længe.»
Henrik Wergeland har gitt inspirasjon til flere diktere, fra Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Jonas Lie, Nils Collett Vogt, Olav Duun, Olav Nygard, Olaf Bull, Olav Aukrust, Anders Hovden og Ingeborg Refling Hagen, til diktere fra nyere tid som Edvard Hoem og Jan Erik Vold. Mange av disse og enda flere har vedkjent seg sin gjeld til Wergeland i vakre hyllingsdikt og prosaarbeider.
En rekke komponister i eldre og nyere tid har tonesatt hans dikt. I tillegg til før nevnte Frederikke Egeberg og Eivind Groven (12 tekster), kan nevnes Ole Bull, Halfdan Kjerulf, Christian Sinding, Alf Hurum, Eyvind Alnæs, Tomas Beck, Sparre Olsen, Conrad Baden (4 tekster), og Johan Kvandal (6 tekster). Johannes Haarklou har skrevet et oratorium over utvalgte tekster fra Mennesket 1845 med tittelen Skabelsen og Mennesket.
Sosiologen Eilert Sundt var blant dem som beundret Henrik Wergeland, og oppfattet seg som en viderefører av Wergelands sosiale arbeid, bl.a. i sin innsats for å kartlegge de sosiale forhold i landet.Historikeren Ernst Sars (Welhavens nevø) la grunnlaget for en oppfatning av Henrik Wergeland som en forløper for motkulturen og den norske Venstre-fløyen.
Wergelandsfesten på Tangen
Wergelands fødselsdag den 17. juni markeres årlig bl.a. i Mjøsbygda Tangen (Hedmarken), i Damstredet (Oslo) og på Eidsvoll (Akershus). Ingeborg Refling Hagen arrangerte to store Wergelandstevner på Eidsvoll i 1938 og 1939. Hun ville motarbeide nazistisk ideologi gjennom å løfte fram Wergelands diktning. Etter krigen, fra 1948 av, fortsatte Refling Hagen å arrangere stevner, først på Eidsvoll og så på Romerike, med basis i Stein skole. Fra 1950 flyttet hun stevnet til Tangen ved Mjøsa, der tradisjonen fortsatt holdes i hevd av Suttungbevegelsen, som feirer Wergeland med opplesning, sang, blomstertog og oppførelser av Wergelands dramatikk. Suttungteatret har framført en lang rekke av Wergelands dramatiske arbeider, deriblant Barnemordersken.
Eidsvoll
Henrik Wergelands hjembygd, Eidsvoll, har også tatt vare på arven etter Wergeland, og det er årlige stevner i tilknytning til Wergelands fødselsdag. Eidsvoll historielag gav ut en bok i 2006 om Wergeland og Eidsvoll av Eirik Sundli. Både Henrik og Camilla har fått sine monumenter på Eidsvoll. På Stein skole (Romerike), som i dag er museum og har tilnavnet «Eventyrskolen», finner man Reidar Aulies store veggmaleri av Wergeland på Veslebrunen, inspirert av Ingeborg Refling Hagens diktning, der det bl.a. heter: «Når det spirer en gang i vårt spor, / er det Wergelands tanker som gror.»
Museer og kunst
Thaulow-museet i prestegården fra Leikanger i Sogn på Norsk Folkemuseum har et eget rom viet til Henrik Wergeland og hans familie, med møbler, gjenstander, bilder, dokumenter og bøker som har tilknytning til familiene Thaulow og Wergeland.I årene 1949–77 var Henrik Wergelands portrett motivet på den norske hundrekroneseddelen.
Henrik Wergelands samlede verker fyller i den vitenskapelige utgaven, som kom i årene 1918–40, 23 bind, hvorav det siste er et registerbind som også inneholder en kronologisk bibliografi. Leiv Amundsen har dessuten gitt ut et par supplerende bind i samme format med brev til Henrik Wergeland og Amalie Sofie med kommentarer.