Henrik Wergeland Oppveksten: Henrik Arnold Wergeland ble født 17. juni 1808 og døde 12. juli 1845. Han regnes som en av Norges fremste lyrikere. Han var en engasjert mann og ytret meninger i en rekke politiske og sosiale spørsmål, og bidro til å bygge opp Norge som en kulturstat i perioden etter løsrivelsen fra Danmark i 1814.
Henrik Wergelands Virke Studier og gjennombrudd:I 1825 begynte han å studere ved Det kongelige Frederiks Universitet. Fra 1826 til 1829 studerte han teologi sammen med Peder Bjørnson. Han var aktiv i studentpolitikk og kulturlivet. Wergeland redigerte i flere perioder Det Norske Studentersamfunds håndskrevne avis, og han engasjerte seg i arbeidet for feiring av 17. mai. I studentårene skrev han flere skuespill og dikt.
Arven Etter Wergeland:Wergelands liv og diktning har en virkningshistorie som er omfattende og uoverskuelig. Han stod fram i en gjæringstid for Norge. Hans diktning står i en særstilling i norsk litteratur. Poesien bryter også rett som det er fram i dramatikk og prosaarbeider. Wergelands diktning har filosofiske ogreligiøsetrekk.
Wergelands Verk
Digte, Første Ring: Første diktsamling er Digte, Første Ring, som ble gitt ut 21. august 1829. Kjærlighetsdiktene til idealkvinnen Stella, dominerer samlingen. Det sentrale Stelladiktet er et helt lite syngespill, «En Sangfuld Sommermorgen paaSkreya». Det kaster lys over Stellaskikkelsens forvandlinger og utviklingen i Stellakjærligheten.
Spaniolen:Spaniolen er en dramatisk-lyrisk diktsyklus av den norske forfatteren Henrik Wergeland, utgitt i mars 1833. Samlingen veksler mellom flere sjangre: monologer, dialoger, scener. Verkets hovedperson er en frihetskjemper som forfølges av den spanske kong Ferdinand VII. I diktets verden blir mannen jaget av kongens onde genius (ånd), og beskyttet av dronningens milde genius. Som flyktning forviller han seg til Norge, hvor han dør av kulde innunder Fanaråken, mens som en røst fra oven forkynner at også den spanske kongen dør samtidig.
Papegøien: Den københavnske drengen Johan må tilbringe sankthansaftens natt utendørs fordi han har vært uskikkelig. Han er en lømmel uten sidesykke; han elsker å ta livet av uskyldige dyr, ødelegge servise og slå moren sin m.m. I raseri river han opp blomstene i bedet og sovner oppå dem, bedøvet av blomsterduften. Alvene, som er ute denne natta, fanger opp sjelen hans og lokker den inn i en papegøye som Johan har plukket fjærene av. Der må sjelen være til Johan har forbedret seg. Hvis ikke det skjer, har alvene mer i bakhånd.
De SidsteKloge:De SidsteKloge med undertittelen FarceafSifulSifadda, er et skuespill og en samfunnssatire, utgitt av Henrik Wergeland 15. desember 1835. Stykket er en av Wergelands mange dikteriske reaksjoner på prokuratorers rovdrift på fattigfolk. Især er det motivert av Jens ObelPraems virke i Wergelands hjemtrakter. Men stykket skal ikke oppfattes realistisk, men som en metafor. Problematikken er allmenngyldig og utformingen nesten barokk. Wergeland henter som vanlig for ham elementer fra ulike genrer og skaper sin egen form. Å oppfatte dette som en komedie, er en stor misforståelse. Skuespillet har både elementer av farse og middelaldermoralitet. Ettersom settingen er en fiktiv øy i fjern framtid, kan det samfunnskritiske stykket oppfattes som et dystopisk verk.
Mig Selv: er et verk fra 1841, og er et av Henrik Wergelands mest kjente dikt. Diktet er et svar på påstanden i Morgenbladet om at dikteren var i slett lune, i dårlig humør. Diktet er skrevet i ubunden form. Det finnes en linje i diktet som ofte blir sitert: Klag ikke under Stjernerne over Mangel paa lyse Punkter i dit Liv.